Det risler i bølgene,
skriker fra land.
Fastspent i remmer
på purpur og vann
nektes du smertelig å leve,
knytter du hardt i en neve.
Det lyser i øyne,
brenner i regn.
Du dynkes i flammer
og sjellige tegn.
Den holder deg hatefullt under,
Draugen med tenner som hunder.
Det siste liv svinner
fra blodfylt blikk.
Et Ess slår en Konge
i siste stikk.
Den lar deg forsiktig forsvinne,
lar elven i dødstaushet rinne.